Skinke (gris)

Skinke

Skinke betegner et kjøttstykke som etter norske regler er hentet fra Lår av svin.

Skinke kan tilberedes og serveres fersk med eller uten ben som f.eks skinkestek eller skinkerull. Den kan renskjæres, kokes og brukes som pålegg med navnet kokt skinke. Kokt skinke er en beskyttet betegnelse i Norge og kan bare brukes på produkter med skinke som råvare. Kokt skinke er Norges mest populære kjøttpålegg.

Skinke blir ofte også konservert, marinert, røkt, speket eller foredlet på annen måte.

Skinke hører med til de eksklusive kjøttråvarene som er underlagt strenge, definerte råvarekrav. Derfor dukker det opp en rekke produkter som har liknende navn, men ikke samme høye råvarekvalitet. Eksempler på slike er:

• Familieskinke: Sammenpressende biter av svinekjøtt
• Bogskinke: Renskåret svinekjøtt fra bog (forpart)

På samme måte som markedsførerne prøver å selge mest mulig av storfekjøttet som biff, blir mest mulig av svinekjøttet presentert som skinke.

Sukker

Sukker

Sukker, i dagligtalen betegnelse på det vanlige handels- og husholdningssukker (farin), som består av fine sukrosekrystaller. I vid forstand betegnelse på forskjellige sukkerarter som f.eks. glukose og fruktose.

Fremstilling

Sukker utvinnes av planter, hovedsakelig sukkerør og sukkerbete. Mindre mengder utvinnes også av sukkerhirse, sukkerpalmer og sukkerlønn.

Ved pressing av sukkerrør fås en sukkersaft, som konsentreres ved inndamping og renses ved tilsetning av bl.a. kalk. Råsukkeret som dannes er brunt og aromatisk og inneholder 98 % sukrose. Som biprodukt dannes en ikke-krystalliserende sirup, melasse. Denne brukes til dyrefôr eller spisesirup, eller forgjæres og destilleres til råsprit eller rom. Raffinering av råsukkeret, som omfatter bl.a. oppløsning og rekrystallisasjon, gir raffinert sukker som markedsføres i forskjellige handelskvaliteter som farin (løst sukker), raffinade (sukkerbiter) og kandissukker.

Fremstilling av sukker fra sukkerbete foregår ved oppkutting og ekstraksjon i varmt vann, med påfølgende rensing ved felling av urenheter med bl.a. kalk. Løsningen dampes inn og danner sukkerkrystaller etter tilsetting av krystalliseringskim. Sukkeret markedsføres på samme måte som rørsukkeret.

Jordbær

Jordbær

Norske jordbær - verdt å vente på! Det tar tid å få frem den gode smaken. Lange dager og kjølige netter er det som må til. Når alt klaffer, er de norske jordbærene verdens beste. Og aller best er de kanskje rørt med melis og servert med god vaniljeis!

Jordbærsesongen fra juli til august er en etterlengtet tid for oss nordmenn. Vi elsker de nydelige, røde og søte bærene. Tidligere måtte vi vente i spenning på den norske jordbærsesongen, men nå får du jordbær hele året. Spis derfor bær når du måtte ønske det, de passer til alle måltider. Frokost med bær og yoghurt, i smoothies, som mellommåltid og til dessert. Vi kan holde oss friske og antagelig yngre ved å spise rikelig med bær. Med denne kunnskapen er det kanskje ikke så dumt å øke inntaket av frukt og bær? 
Som de fleste andre bær trenger jordbær ingen tilberedning. Jordbær spises kanskje best naturell og smaker godt sammen med melk, fløte, rømme, vaniljeis og kanskje litt sukker. Jordbær har imidlertid mange bruksområder og kan brukes i desserter, til baking og kaker, i fruktsalat, i milkshake eller til sylting. Jordbær egner seg også godt i smoothies.

Den herlige smaken av sommer! Spis mer bær - det har du bare godt av!

Valldalbær – ”dei beste i verda”

   “På grunn av dei lange og til dels kjølege vårane på våre kantar får bæra tid til å utvikle god smak og aroma. Dei blir gode - truleg verdas beste.” Asgeir Valdal, jordbærdyrker fra Valldal.

Elva Valldøla snirkler seg som en blank tråd gjennom den tre mil lange dalen fra Storfjorden på Sunnmøre til Trollstigen i Romsdal. De høye fjellene skjermer godt mot uværet som stanger mot kysten noen mil mot vest. Ved fjorden og i dalbunnen ligger de velstelte gårdene som dyrker frukt og verdens beste jordbær - Valldalbær!
“Valldal har truleg det beste vekstgrunnlaget for kvalitetsjordbær i landet. Gjennom generasjonar har produsentane opparbeidd seg kunnskap om og erfaring med å dyrke fram jordbær som har fin storleik, blir søte, saftige og rike på smak. Vi liker å kalle bæra “dei beste i verda”, forteller en stolt jordbærdyrker, Asgeir Valdal, som sammen med bygdas dyrkere har gått sammen og startet fellespakkeriet Valldal Grønt.

Valldal jordbær – verdens vakreste oppvekst.

Dyrkerne i Valldal mener at den lange modningstiden bærene får med mye lys, varme dager og kjølige netter, gir perfekte vekstvilkår for de ettertraktede bærene. Selveste barndomsdrømmen ligger i disse bærene , rørte med litt sukker på.
Valldalbær - ei sunn nyting!

Velg riktig jordbær

Jordbær av god kvalitet skal være faste og tørre å ta på, fargen skal være nokså jevn med toner fra lyserød til mørkerød. Den grønne hamsen bør sitte på, for med en gang den fjernes, reduseres raskt bærenes kvalitet.

Oppbevaring

Jordbær oppbevares i kjøleskap ved 2-4 º. Jordbær har meget begrenset holdbarhet.

Kilde:

Bama.no

Neper

Neper

Vanlig nepe (Brassica rapa ssp. rapa) er en under av nepe og tilhører korsblomsfamilien. Nepe eller matnepe brukes som regel som betegnelse om de varianter som spises av mennesker. De som brukes som dyrefôr kalles turnips.

I Norge dyrkes neper i hele landet. I Nord-Norge brukes gjerne den gule målselvnepe, mens man andre steder bruker sorter som er helt hvite.

Fetaost

 

Fetaost:

Opprinnelig en gresk ost og laget av sauemelk. Men lages og av kumelk. Er en lake ost og veldig kjent. Den er hvit med halvfast til bløt konsistens. Smaker litt krydret og salt. Lake brukes for å stoppe modningen og for at osten skal holde seg.

Brukes som matlagingsost og i salater. Også som snacks.

Spekemat

Spekemat

Kilde

På norske bord i tusen år

Det er ikke mye norsk mat som har så lange tradisjoner som spekemat. I mer enn tusen år har spekematen vært et fast og kjærkomment innslag på norske matbord. Opprinnelsen var mangelen på muligheter for å oppbevare ferskt kjøtt. Etter slaktetiden ble kjøttet saltet eller røkt og deretter hengt til tørk på stabburet. Navnet har også en enkel forklaring som kanskje ikke så mange vet om. Å speke betyr rett og slett å tørke.

En norsk kjendis
Italienerne har pasta. Frankrike har sine oster. Spør du folk fra andre land hva som kjennetegner god norsk mat, er det nok stor sannsynlighet for at spekematen blir nevnt. Den mest tradisjonelle spekematen er vel spekeskinka og fenalåret. I de gamle eventyrene var disse to kjendisene en
like naturlig del av fortellingene som nisser, troll, reveenker og driftige helter med sjumilsstøvler!

Oppbevaring av spekemat

Spekeskinke er ikke å regne som kjølevare (0-4 grader) og kan derfor oppbevares ved romtemperatur ut den angitte holdbarhetstiden. Spekemat kan holde seg i lang tid hvis det får henge fritt i en lerretspose eller et putevar på et mørkt, kjølig og luftig sted.

Spekematen kan også oppbevares i kjøleskap, spesielt dersom du er redd for at fettet skal harskne. Men - den må aldri pakkes inn i tett plast, da kan den lett mugne. Aluminiumsfolie eller vanlig matpapir er ypperlig.

Skal du fryse spekemat er det lurt å dele kjøttet i passe store biter og pakke det godt inn i frysefolie med gråpapir utenpå. Holdbarheten er ca. 6 måneder.

Kilder:

Gilde.no

Speketips.no

Forret Kjøtt Nr1 (sommer)

Spekeskinke med vannmelon og mynte.

Kilde

Oppskrift:

4 pers

ingredienser

• 400 g spekeskinke (Info)
• 1 stk vannmelon (info)
• 300 g fetaost naturell (info)
• 20 blad frisk mynte , revet (info)

Slik gjør du:

1. Del vannmelonen i trekantskiver, skjær av det grønne skallet og legg skivene på et fat.

2. Strø over fetaost og revet ferske mynteblader. Legg spekemat rundt på fatet sammen med vannmelonen.

Kilde: Matprat.no