Suppe nr 2 (sommer)

Ferskt kjøtt og suppe

 kilde

Antall porsjoner:
4

Ingredienser:
1,2 kg storfe med bein, høyrygg eller bog (info)
1½ l vann
1 ts salt
150 g hodekål (info)
3 gulrøtter (info)
100 g knollselleri (sellerirot) eller persillerot (info)
1 purre (info)
½ ts pepper

Løksaus:
1 finhakket løk (info)
5 dl kraft fra kjøttet (info)
2 ss siktet hvetemel
½ dl kaldt vann
2 ts eddik
3 ts sukker

Fremgangsmåte:
Kok opp vann og legg kjøttstykkene i så hele som mulig. La vannet koke opp igjen og skum godt av. Dryss over salt og legg i det grønn av purren. La det trekke under lokk til kjøttet er mørt, ca 1.5 time. Skum godt av fettet med en øse.

Grønnsakene vaskes, renses og deles i terninger. Kålen strimles fin opp. Ha grønnskaene i gryten. La alt trekke til grønnsakene er møre - ca 10 minutter.

Mens grønnsakene trekker, sil opp ca 5 dl kraft fra suppen og lag løksausen.

Når grønnsakene er ferdige, smaker du til suppen med salt og pepper. Ta opp kjøttet og skjær det i skiver før servering. Server med løksaus.

Løksausen:
Kok opp hakket løk og kraft. Rør hvetemelet ut i ½ dl kaldt vann og rør meljevningen inn i kraften.

La sausen trekke i ca 10 minutter. Smak til med eddik, sukker, salt og pepper.

Løksausen serveres varm ved siden av kokte poteter, kjøtt i skiver og grønnsaker fra suppen.

Kilde:

Apéritif.no

Suppe Nr1 (sommer)

Den gode franske løksuppe

kilde

Antall porsjoner:
4

Ingredienser:
4 store løk i skiver (info)
2 ss smør (info)
2 ss olivenolje (info)
2½ ss hvetemel
1½ l grønnsak el. kjøttkraft, ev. buljong (info)
salt og pepper
4 loffskiver
50 g reven ost (info)

Fremgangsmåte:
Smør og olje blandes i varm panne. Løkskivene freses til de er gyldne og møre. Rør i melet og spe med kraften. La suppen koke 8-10 minutter. Smak til med salt og pepper.

Hell suppen over i ildfaste porsjonsskåler. Legg et stykke med ristet loff i hver suppeskål og dryss så over reven ost på toppen.

Skålene settes inn i ovn ved 250 °C. Beregn ca. 10 minutter.

Suppen serveres rykende varm.

Kilde:

Apéritif.no

Forret Fisk nr 3 (sommer)

Brandade med krabbe

kilde

Antall porsjoner:
2-3

Ingredienser:
1 ferdigrenset krabbeskjell eller tilsvarende krabberester (info)
3-4 mandelpoteter (info)
3 store hvitløksfedd (info)
1-2 ts havsalt
Nykvernet pepper
5-6 dråper tabasco
1-2 dl extra virgin olivenolje (info)

½ pk grønne bønner
50 g skogssopp, gjerne nyplukket kantareller eller piggsopp (info)
1 ss finhakket rødløk (info)
1 ss olivenolje (info)

Olivendressing:
10 grønne oliven
4 ss olivenolje
1 ss finhakket basilikum (info)
1 ss sitronsaft (info)
Nykvernet pepper
1 ss finrevet parmesan

Fremgangsmåte:
Rens krabben og mos kjøttet til en jevn masse. Krabbekjøttet skal være romtemperert.

Skrell eller skrubb potetene. Kok på vanlig måte. De siste 10 minuttene lar du hvitløksfeddene koke med. Hell av kokevannet. Mos potetene og hvitløken til en jevn masse. Spe med olivenolje til en luftig mos. Smak til med salt, pepper og tabasco. Bland med krabbekjøttet og sørg for at blandingen blir gjennomvarm hvis du skal servere den som en varmrett.

Forslag til anretting er: Fordel bønne/soppblandingen på tallerkener. Form én stor eller flere mindre boller av brandaden. Drypp olivendressingen rundt. Pynt med salat og cherrytomater delt i to. Vend litt marchesalat eller annen type babyleaf i litt olje og fordel rundt. Drypp over litt extra virgin olivenolje til slutt.

Bønnene:
Kok bønnene i lettsaltet vann i to minutter. Skyll i kaldt vann. Varm olje i en panne. Fres løk og sopp i noen minutter. Bland inn.

Olivendressing:
Fjern eventuelle steiner og finhakk olivenkjøttet. Bland med de øvrige ingrediensene. Alternativt kan du ha det i en blender sammen med oljen, sitronsaften og basilikumen. Kjør til mos. Den skal være flytende. Tilsett parmesan til slutt.

Tips:
Brandaden kan også serveres lun eller kald på toast/grillet landbrød pyntet med en tomatbåt, et rucculablad og noen dråper extra virgin olivenolje på toppen. Deilig kveldskos eller nattmat. Brandaden kan også fylles i uthulte tomater og bakes i ovnen i 15 minutter ved 180 grader.

Innsendt av: Apéritif
Foto: Eksportutvalget for fisk

Kilde:

Aperitif.no

Forret Fisk nr2 (sommer)

Bruschetta med røkt laks og

dillkrem

kilde:

Antall porsjoner 4.

Ingredienser:
4 baguetter (info)
1½ ss finhakket dill (info) 
75 g røkelaks (info)
100 g Philadelphia Yoghurt

3 ss melk (info)
1 ss rogn/kaviar (info)
1 ss sitronsaft (info)

Fremgangsmåte:
Stek baguette-skivene i stekeovnen ved 200 grader til de er sprø. Alternativt kan skivene ristes i brødrister.

Finhakk dill og kutt laksen i terninger. Bland Philadelphia-ost, melk, rogn, sitronsaft, hakket dill og 2/3 av laksen. Fordel laksesalaten på de stekte skivene.

Topp med resten av laksen og pynt med ekstra dill.

Forret Fisk nr 1 (Sommer)

Blåskjell med Sweet curry

kilde

oppskrift:

4pers

Ingredienser:
1 nett med blåskjell (info)
Mills Sandwichmajones Sweet Curry 
Fersk timian (info)
godt brød (info)

Fremgangsmåte:
Del de rå blåskjellene med kniv og plasser på stekebrett.

Ha i en klatt med Mills Sandwichmajones Sweet Curry og finhakket timian og grill de noen minutter under grillen i ovnen.

Server med godt brød til!

Kilde:

Apritiff.no

Blåskjell

Blåskjell

kilde

Blåskjell (Mytilus edulis) er en muslingart i blåskjellfamilien. Skallene på utsiden er blå til brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet kan bli opptil 8–9 cm langt. Blåskjellet består av to skjell som ved hjelp av to lukkemuskler åpnes og lukkes. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å tvinge skallene fra hverandre og ete blåmuslingen.

Vi finner blåskjell fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Skjellene er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Det kan være opptil 12 000 individer på en m².

Matlaging:

Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell ettersom de mange steder er forgiftet.

kilde

Forret kjøtt nr3 (sommer)

Ventesnadder

kilde

Når du griller store stykker og gjestene bare venter på mat, ja da er det greit å ha noe på lur. Små grillspyd med svinekjøtt, pølser, bacon m.m. er perfekte appetittvekkere.

Oppskrift

4pers.

Ingredienser

• 300 g skinkebiff (info)
• 2 ss soyasaus
• 4 skive bacon (info)
• 12 stk aprikos (info)
• 4 stk grillpølse (info)
• 12 stk sorte oliven (info)

Slik gjør du:

1. Skjær tynne skiver av skinkebiff, tre dem på spyd som et trekkspill, og la dem marinere i litt soyasaus. Dypp dem gjerne i sesamfrø og gi dem et godt minutt på grillen.
2. Surr litt bacon rundt en sviske eller aprikos og stikk en tannpirker i. Snu dem raskt på grillen.
3. Skjær pølser i biter, sett på en ananasbit, en aprikos, en sviske og/eller oliven. Stikk i en tannpirker. Varmes på grillen.

Aprikos

Aprikos

 

kilde

Varebeskrivelse

Aprikos er en av de eldste fruktene vi kjenner til, og kommer fra Kina. Den dyrkes nå også sør i Europa ved Middelhavet. Aprikos ligner mye i størrelse og form på en plomme. Det saftige fruktkjøttet omslutter en hard kjerne og den tilhører botanisk plommefamilien. Skallet er loddent med en orange eller mørk gul farge. Smaken er svakt syrlig og frukten spises best som den er.

Bruksområde

Aprikos smaker absolutt best når de er modne. Etter modning vil de raskt få en melen konsistens. Aprikos kan spises naturell, til desserter sammen med annen frukt, fruktsalater eller som tilbehør til is. Aprikos kan også brukes til fjørferetter og ostefat, samt til fyll i kaker, syltetøy, og likør. Mest kjent er vel likevel konservert vare som finnes i hermetisk og tørket tilstand.

Egenskaper

Aprikos er kalorifattig. Den inneholder også en god del A- og C- vitaminer.

Kilde

Frukt.no

Forret Kjøtt nr 2 (sommer)

Sommer nr.1 (Salat)

 

kilde

En fargerik og lett salat som minner om lyse sommerdager og netter

Oppskrift:

4 pers:

Ingredienser

• 1 stk isbergsalat (info)
• 2 stk mango (info)
• ½ stk vannmelon (info)
• 4 stk nepe (info)
• 6 dl rød paprika , gjerne i forskjellige farger (info) 
• 4 dl sukkererter (info)
• 5 dl kokt skinke (info)
• 200 g hvitost (info)
• 4 ss olivenolje (info)
• 2 ss balsamicoeddik (info)
• 12 stk jordbær (info)

Slik gjør du:

1. Skyll salaten og riv den i passe store biter.
2. Skjær mango, vannmelon, nepene og paprika i biter. Skjær kokt skinke i tynne strimler.
3. Riv osten eller skjær den i små terninger. Bland sammen ingrediensene og pynt med friske jordbær.
4. Bland sammen balsamico og olivenolje og hell over salaten.

Kilde:

Matprat.no

Balsamicoeddik

Balsamicoeddik

kilde

Fakta om produktet.

Denne populære eddiken er laget på søte, hvite druer. Den blir modnet i 4-5 år på trefat, noen ganger så lenge som i 40 år. Den er mørkebrun i fargen og lett syrlig, og er mer et krydder enn en eddik.

Bruksområde.

Den kan brukes i salater eller til sauser og grillet kjøtt. En anelse balsamicoeddik på skivete jordbær gir en uvanlig god smak

Kilde:

Matvareguiden.no

Oliven,- olje

Oliven,- olje

  kilde

Oliven er en av vår planets eldste og mest ettertraktede nyttevekster. Selv om historien er mer enn 5000 år gammel og produksjonen er på mer enn 1.000.000 tonn, er det først i den senere tid vi nordmenn har fått med oss olivenens mange anvendelsesmuligheter, dens varierte smaksrikdom og dens gode innvirkning på helsa vår.

I likhet med druer finnes det oliven i mange botaniske varianter - noen mer egnet til olje, andre til å spise, og noen til begge deler. Vær og vind fra blomstring i april til innhøsting i september til november bestemmer kvaliteten - men de som høstes for hånd og går til videre bearbeiding raskest  mulig etter innhøstingen får også den beste smaken.

Kvalitetsoliven sorteres umiddelbart etter innhøsting etter størrelse slik at hver enkelt frukt skal få samme form, og derved også lik fermentering. Prosessen fra innhøsting til spiseferdig produkt kan ta alt fra 2-4 måneder avhengig av den ønskete balansen mellom sødme, bitterhet og fruktighet - som igjen bestemmes av hva sluttproduktet skal benyttes til.

Oliven i matlaging:

Fra sin spede begynnelse som snacks eller "coctailbær" har oliven avansert til å bli en fargerik og smaksrik ingrediens i retter som stadig flere setter pris på, fra enkle salater til couscous, posteier, patéer, sauser, pizzaer til et nydelig innslag i hjemmebakt brød.

Olivenolje:

kilde

Olivenolje er en vegetabilsk fruktolje av oliven, som er en tradisjonell tresort i middelhavslandene. Den blir normalt brukt i matlaging, kosmetikk, legemidler, såper og som brensel for oljelamper. Olivenolje anses som en sunn olje på grunn av dens høye innhold av enumettet fett (hovedsakelig oljesyre) og polyfenoler. Den oppbevares best ved 14–18 °C, uten tilgang på lys, lukt eller fukt.

Fremmstilling:

All produksjon begynner ved å knuse olivenfrukten, ved bruk av store møllesteiner, til en pasta av olivenkjøtt og kjerner. Pastaen ligger normalt under steinene i 30–40 minutter. Ved tradisjonell metode blir pastaen lagt på fiberplater, som lagres oppå hverandre, og deretter settes inn i en mekanisk presse. Trykk påføres deretter disse platene for å skille oljen fra resten av pastaen (fruktkjøttet). I nyere tid har det blitt mer vanlig å erstatte denne pressingen med en form for sentrifugemetode, hvor man først blander den knuste frukten med lunkent vann for å oppnå ønsket konsistens, og deretter sprøyter fruktmassen inn i sentrifugen. De to metodene gir tilnærmet likeverdig resultat, men den moderne er tidsbesparende i forhold til den tradisjonelle. Etter ekstraksjonen inneholder det resterende fruktkjøttet, kalt for pressrester, fortsatt en liten andel olje. Dette brukes til å lage såkalt olivenrestolje.

Kilde:

Wikipedia.org

Hvitost

Hvitost

Historie:

I et gammelt leksikon fortelles det at den greske guden Apollon kom til menneskene for å spre lykke og velsignelse. Et av godene var at han var den første som laget ost. Homer omtaler ost både i Odysseen og Iliaden, og ost hadde betydning både hos assyrere, babylonere, grekere og romere.

På Romas berømte markeder ble det tilbudt utallige ostetyper fra forskjellige land. Julius Cæsar skrev om germanerne og deres melk, ost og kjøtt, og det fortelles at Antonius Pius var så begeistret for osten fra Sveits at han åt seg ihjel på den. Vikingene startet sine toker som handelsmenn, og de lærte folk langs Volga, ved Svartehavet og i Baltikum hvordan skandinavene ystet ost.

Med kristendommen kom en mengde klostre rundt omkring i Europa. Munkene var flittige og flinke både med husdyrbruk og hagestell. Ost fra forskjellige klostre sto høyt i ry, og fra år 1000 og oppover ble ost vanlig som handelsvare og byttemiddel.

Hos oss foregikk ysting mest på setrene. Kyrne var som regel vårbære, og da ble det mye melk den første tiden på setra. Ystepannene var store jerngryter eller kobberkjeler. De siste måtte holdes skinnende blanke og nypussede, ellers kunne irr gi forgiftning.

Konsentrert form:

Ostestoffet kan skilles ut på flere måter: 

• Ved å skille melk i ostestoff og myse ved hjelp av løpe (vanlige hvitoster)
• Ved å skille melk i ostestoff og myse ved hjelp av syrning (surmelksost som gamalost og pultost)
• Ved inndamping, innkoking av melk (brunoster)

Ost inneholder fra 18-70 prosent vann, avhengig av ostetypen. Ostestoffet, eller kaseinet, inneholder det meste av melkeproteinet. Melkefettet overføres til osten i vekslende mengder, alt etter hvilket fettinnhold en ønsker i den ferdige osten.

Mens melk bare kan holde seg frisk noen dager, og smør noen uker, er de fleste oster holdbare i flere måneder. De fleste oster trenger forholdsvis lang tid for å bli modne og riktig velsmakende, og vi har eksempler på oster som bør bli både ett og to år gamle før deres egenart virkelig kommer fra, f.eks. Parmesan.

Skinke (gris)

Skinke

Skinke betegner et kjøttstykke som etter norske regler er hentet fra Lår av svin.

Skinke kan tilberedes og serveres fersk med eller uten ben som f.eks skinkestek eller skinkerull. Den kan renskjæres, kokes og brukes som pålegg med navnet kokt skinke. Kokt skinke er en beskyttet betegnelse i Norge og kan bare brukes på produkter med skinke som råvare. Kokt skinke er Norges mest populære kjøttpålegg.

Skinke blir ofte også konservert, marinert, røkt, speket eller foredlet på annen måte.

Skinke hører med til de eksklusive kjøttråvarene som er underlagt strenge, definerte råvarekrav. Derfor dukker det opp en rekke produkter som har liknende navn, men ikke samme høye råvarekvalitet. Eksempler på slike er:

• Familieskinke: Sammenpressende biter av svinekjøtt
• Bogskinke: Renskåret svinekjøtt fra bog (forpart)

På samme måte som markedsførerne prøver å selge mest mulig av storfekjøttet som biff, blir mest mulig av svinekjøttet presentert som skinke.

Sukker

Sukker

Sukker, i dagligtalen betegnelse på det vanlige handels- og husholdningssukker (farin), som består av fine sukrosekrystaller. I vid forstand betegnelse på forskjellige sukkerarter som f.eks. glukose og fruktose.

Fremstilling

Sukker utvinnes av planter, hovedsakelig sukkerør og sukkerbete. Mindre mengder utvinnes også av sukkerhirse, sukkerpalmer og sukkerlønn.

Ved pressing av sukkerrør fås en sukkersaft, som konsentreres ved inndamping og renses ved tilsetning av bl.a. kalk. Råsukkeret som dannes er brunt og aromatisk og inneholder 98 % sukrose. Som biprodukt dannes en ikke-krystalliserende sirup, melasse. Denne brukes til dyrefôr eller spisesirup, eller forgjæres og destilleres til råsprit eller rom. Raffinering av råsukkeret, som omfatter bl.a. oppløsning og rekrystallisasjon, gir raffinert sukker som markedsføres i forskjellige handelskvaliteter som farin (løst sukker), raffinade (sukkerbiter) og kandissukker.

Fremstilling av sukker fra sukkerbete foregår ved oppkutting og ekstraksjon i varmt vann, med påfølgende rensing ved felling av urenheter med bl.a. kalk. Løsningen dampes inn og danner sukkerkrystaller etter tilsetting av krystalliseringskim. Sukkeret markedsføres på samme måte som rørsukkeret.

Jordbær

Jordbær

Norske jordbær - verdt å vente på! Det tar tid å få frem den gode smaken. Lange dager og kjølige netter er det som må til. Når alt klaffer, er de norske jordbærene verdens beste. Og aller best er de kanskje rørt med melis og servert med god vaniljeis!

Jordbærsesongen fra juli til august er en etterlengtet tid for oss nordmenn. Vi elsker de nydelige, røde og søte bærene. Tidligere måtte vi vente i spenning på den norske jordbærsesongen, men nå får du jordbær hele året. Spis derfor bær når du måtte ønske det, de passer til alle måltider. Frokost med bær og yoghurt, i smoothies, som mellommåltid og til dessert. Vi kan holde oss friske og antagelig yngre ved å spise rikelig med bær. Med denne kunnskapen er det kanskje ikke så dumt å øke inntaket av frukt og bær? 
Som de fleste andre bær trenger jordbær ingen tilberedning. Jordbær spises kanskje best naturell og smaker godt sammen med melk, fløte, rømme, vaniljeis og kanskje litt sukker. Jordbær har imidlertid mange bruksområder og kan brukes i desserter, til baking og kaker, i fruktsalat, i milkshake eller til sylting. Jordbær egner seg også godt i smoothies.

Den herlige smaken av sommer! Spis mer bær - det har du bare godt av!

Valldalbær – ”dei beste i verda”

   “På grunn av dei lange og til dels kjølege vårane på våre kantar får bæra tid til å utvikle god smak og aroma. Dei blir gode - truleg verdas beste.” Asgeir Valdal, jordbærdyrker fra Valldal.

Elva Valldøla snirkler seg som en blank tråd gjennom den tre mil lange dalen fra Storfjorden på Sunnmøre til Trollstigen i Romsdal. De høye fjellene skjermer godt mot uværet som stanger mot kysten noen mil mot vest. Ved fjorden og i dalbunnen ligger de velstelte gårdene som dyrker frukt og verdens beste jordbær - Valldalbær!
“Valldal har truleg det beste vekstgrunnlaget for kvalitetsjordbær i landet. Gjennom generasjonar har produsentane opparbeidd seg kunnskap om og erfaring med å dyrke fram jordbær som har fin storleik, blir søte, saftige og rike på smak. Vi liker å kalle bæra “dei beste i verda”, forteller en stolt jordbærdyrker, Asgeir Valdal, som sammen med bygdas dyrkere har gått sammen og startet fellespakkeriet Valldal Grønt.

Valldal jordbær – verdens vakreste oppvekst.

Dyrkerne i Valldal mener at den lange modningstiden bærene får med mye lys, varme dager og kjølige netter, gir perfekte vekstvilkår for de ettertraktede bærene. Selveste barndomsdrømmen ligger i disse bærene , rørte med litt sukker på.
Valldalbær - ei sunn nyting!

Velg riktig jordbær

Jordbær av god kvalitet skal være faste og tørre å ta på, fargen skal være nokså jevn med toner fra lyserød til mørkerød. Den grønne hamsen bør sitte på, for med en gang den fjernes, reduseres raskt bærenes kvalitet.

Oppbevaring

Jordbær oppbevares i kjøleskap ved 2-4 º. Jordbær har meget begrenset holdbarhet.

Kilde:

Bama.no

Neper

Neper

Vanlig nepe (Brassica rapa ssp. rapa) er en under av nepe og tilhører korsblomsfamilien. Nepe eller matnepe brukes som regel som betegnelse om de varianter som spises av mennesker. De som brukes som dyrefôr kalles turnips.

I Norge dyrkes neper i hele landet. I Nord-Norge brukes gjerne den gule målselvnepe, mens man andre steder bruker sorter som er helt hvite.

Fetaost

 

Fetaost:

Opprinnelig en gresk ost og laget av sauemelk. Men lages og av kumelk. Er en lake ost og veldig kjent. Den er hvit med halvfast til bløt konsistens. Smaker litt krydret og salt. Lake brukes for å stoppe modningen og for at osten skal holde seg.

Brukes som matlagingsost og i salater. Også som snacks.

Spekemat

Spekemat

Kilde

På norske bord i tusen år

Det er ikke mye norsk mat som har så lange tradisjoner som spekemat. I mer enn tusen år har spekematen vært et fast og kjærkomment innslag på norske matbord. Opprinnelsen var mangelen på muligheter for å oppbevare ferskt kjøtt. Etter slaktetiden ble kjøttet saltet eller røkt og deretter hengt til tørk på stabburet. Navnet har også en enkel forklaring som kanskje ikke så mange vet om. Å speke betyr rett og slett å tørke.

En norsk kjendis
Italienerne har pasta. Frankrike har sine oster. Spør du folk fra andre land hva som kjennetegner god norsk mat, er det nok stor sannsynlighet for at spekematen blir nevnt. Den mest tradisjonelle spekematen er vel spekeskinka og fenalåret. I de gamle eventyrene var disse to kjendisene en
like naturlig del av fortellingene som nisser, troll, reveenker og driftige helter med sjumilsstøvler!

Oppbevaring av spekemat

Spekeskinke er ikke å regne som kjølevare (0-4 grader) og kan derfor oppbevares ved romtemperatur ut den angitte holdbarhetstiden. Spekemat kan holde seg i lang tid hvis det får henge fritt i en lerretspose eller et putevar på et mørkt, kjølig og luftig sted.

Spekematen kan også oppbevares i kjøleskap, spesielt dersom du er redd for at fettet skal harskne. Men - den må aldri pakkes inn i tett plast, da kan den lett mugne. Aluminiumsfolie eller vanlig matpapir er ypperlig.

Skal du fryse spekemat er det lurt å dele kjøttet i passe store biter og pakke det godt inn i frysefolie med gråpapir utenpå. Holdbarheten er ca. 6 måneder.

Kilder:

Gilde.no

Speketips.no

Forret Kjøtt Nr1 (sommer)

Spekeskinke med vannmelon og mynte.

Kilde

Oppskrift:

4 pers

ingredienser

• 400 g spekeskinke (Info)
• 1 stk vannmelon (info)
• 300 g fetaost naturell (info)
• 20 blad frisk mynte , revet (info)

Slik gjør du:

1. Del vannmelonen i trekantskiver, skjær av det grønne skallet og legg skivene på et fat.

2. Strø over fetaost og revet ferske mynteblader. Legg spekemat rundt på fatet sammen med vannmelonen.

Kilde: Matprat.no