Oliven,- olje
Oliven er en av vår planets eldste og mest ettertraktede nyttevekster. Selv om historien er mer enn 5000 år gammel og produksjonen er på mer enn 1.000.000 tonn, er det først i den senere tid vi nordmenn har fått med oss olivenens mange anvendelsesmuligheter, dens varierte smaksrikdom og dens gode innvirkning på helsa vår.
I likhet med druer finnes det oliven i mange botaniske varianter - noen mer egnet til olje, andre til å spise, og noen til begge deler. Vær og vind fra blomstring i april til innhøsting i september til november bestemmer kvaliteten - men de som høstes for hånd og går til videre bearbeiding raskest mulig etter innhøstingen får også den beste smaken.
Kvalitetsoliven sorteres umiddelbart etter innhøsting etter størrelse slik at hver enkelt frukt skal få samme form, og derved også lik fermentering. Prosessen fra innhøsting til spiseferdig produkt kan ta alt fra 2-4 måneder avhengig av den ønskete balansen mellom sødme, bitterhet og fruktighet - som igjen bestemmes av hva sluttproduktet skal benyttes til.
Oliven i matlaging:
Fra sin spede begynnelse som snacks eller "coctailbær" har oliven avansert til å bli en fargerik og smaksrik ingrediens i retter som stadig flere setter pris på, fra enkle salater til couscous, posteier, patéer, sauser, pizzaer til et nydelig innslag i hjemmebakt brød.
Olivenolje:
Olivenolje er en vegetabilsk fruktolje av oliven, som er en tradisjonell tresort i middelhavslandene. Den blir normalt brukt i matlaging, kosmetikk, legemidler, såper og som brensel for oljelamper. Olivenolje anses som en sunn olje på grunn av dens høye innhold av enumettet fett (hovedsakelig oljesyre) og polyfenoler. Den oppbevares best ved 14–18 °C, uten tilgang på lys, lukt eller fukt.
Fremmstilling:
All produksjon begynner ved å knuse olivenfrukten, ved bruk av store møllesteiner, til en pasta av olivenkjøtt og kjerner. Pastaen ligger normalt under steinene i 30–40 minutter. Ved tradisjonell metode blir pastaen lagt på fiberplater, som lagres oppå hverandre, og deretter settes inn i en mekanisk presse. Trykk påføres deretter disse platene for å skille oljen fra resten av pastaen (fruktkjøttet). I nyere tid har det blitt mer vanlig å erstatte denne pressingen med en form for sentrifugemetode, hvor man først blander den knuste frukten med lunkent vann for å oppnå ønsket konsistens, og deretter sprøyter fruktmassen inn i sentrifugen. De to metodene gir tilnærmet likeverdig resultat, men den moderne er tidsbesparende i forhold til den tradisjonelle. Etter ekstraksjonen inneholder det resterende fruktkjøttet, kalt for pressrester, fortsatt en liten andel olje. Dette brukes til å lage såkalt olivenrestolje.
Kilde:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar